Gutten i den stripete pysjamasen. Analyse

Kapittel 1 - Bruno gjør en oppdagelse

 I første kapittel får vi et første inntrykk av hovedkarakteren og familien hans som er bosatt i Berlin. Handlingen foregår i året 1942 gjennom synsvinkelen til en autorale forteller. Det viser seg fort at hovedkarakteren Bruno virker litt naiv og barnslig. Det kommer ganske tydelig frem at faren til Bruno er en person med høy stilling som ifølge moren gjør en viktig jobb for samfunnet. Vi får vite at familien skal flytte fra Berlin på grunn av jobben til faren. Bruno er bekymret for at han skal miste vennene sine. 

Kapittel 2 og 3 

Bruno og familien kommer til det nye huset, men han liker det ikke. Kapitlene handler hovedsakelig om Bruno og Gretel (store søsteren) som klager over at de ikke liker å bo i det nye huset. Bruno og Gretel ser mennesker som jobber som slaver ut gjennom vinduet bak et stort gjerde. Ut i fra tidsepoken kan vi tenke oss at dette kan være en konsentrasjonsleir. Vi får også vite at faren har kontakt med soldater som jobber med der.

De tre første kapitlene i Boynes roman var ok, faktisk var det litt kjedelig å høre om en ung gutt som måtte flytte til et annet hus. Karakterene ble ikke beskrevet mye, de eneste karakterene som ble beskrevet litt var Bruno og faren.

Kapittel 4 - Det de så gjennom vinduet

Dette kapittelet handler hovedsakelig om Bruno som har en debatt med Gretel om hvem menneskene, som var bak gjerdet med piggtråd, var. Til slutt får vi vite at disse menneskene var kledd i like klær: grå, stripete pyjamas og grå, stripete lue på hodet. 

Kapittel 5- Adgang forbudt til Enhver tid uten 

Dette kapitelet inneholder en diskusjon mellom Bruno og faren. Bruno forteller faren at han ikke liker seg i Alt trist (navnet på område), og faren begynner å snakke om barndommen sin og forklarer at han gjør det her for landet sitt. Til slutt, spør Bruno faren hvem de menneskene han så ut fra vinduet var. Faren forklarer at disse ikke er mennesker. Dette indikerer på at disse menneskene er jøder. 

Før Bruno går ut av rommet, sier Faren til Bruno "Heil Hitler". Røveren hadde gitt faren en viktig stilling og det førte til at familien måtte flytte. Røveren kan tolkes som Hitler.  

"Alt trist" kan være en metafor for Auschwitz. 

Kapittel 6 - Den overbetalte hushjelpen

I dette kapittel får vi et innsikt i livet til hushjelpen Maria, og karakteren hennes blir introdusert detaljert. Vi får høre om historien mellom hun og faren, og hvordan faren til Bruno hjalp henne og moren hennes. I dette kapittel ser vi at Bruno har et bra forhold til Maria. Gretel er frekk mot Maria i motsetning til Bruno. 

Kapittel 7- Hvordan mor tok æren for noe hun ikke hadde gjort. 

På starten av kapitlet får vi høre om Brunos barndom i Berlin. Vi får høre om Herr Roller, en krigsveteran fra første verdenskrig. Mannen går rundt og snakker med katter og driver med masse rart, men Brunos mor tar ham i forsvar og forteller om at han kjempet i skyttergravene sammen med Brunos far. Dette personligehetstrekket, mener jeg, sier mye om moren, og at hun på mange måter blir kontrast til farens mer brutale væremåte? Tilbake i Alt trist bestemmer Bruno seg for å lage en huske med hjelp av løytnant Kotler, som kjenner faren hans. Kotler får en gammel mann, som heter Pavel, til å hente dekket til Bruno.

 Etter noen timer med arbeid og husking, faller Bruno av og skader seg. Han blir pleiet av Pavel, som viser seg å være lege. Da moren kommer hjem blir Pavel nervøs og trekker seg seg tilbake til matlagingen. Helt til slutt får vi en begrunnelse for kapittelets tittel, når moren sier til Pavel at de må si at det var hun som pleiet gutten. 

Ut ifra den frekke måten Løytant kotler snakket med pavel på, og hva moren sa til slutt kan vi bekrefte at Pavel er en Jødisk mann.

      

Kapittel 8- Hvor bestemor stormet ut

                        

 I kapittel 8 bruker Forfatteren retrospektiv metode for å forklare bakgrunnen til det som skjer i nåtida. I et juleselskap flere år tilbake blir forholdet mellom faren og farmoren dårlig på grunn av farens politiske standpunkt i mellomkrigstida. Hun blir skuffet for valget hans, og dette kommer tydelig frem når hun roper "jeg skammer meg- at min sønn er en-". Som en leser skjønner man at hun vil si en nazist, men faren påstår at han er en patriot. Bruno savner besteforeldrene sine og bestemmer seg for å skrive et brev. 

Kapittel 9- Bruno husker at han likte å gå på oppdagelsesferd

Dette kapitlet starter med skoleoppstarten til Bruno, og vi blir introdusert til herr Liszt, den nye læreren til Bruno. Herr Liszt er ikke interessert skjønnlitteratur. Han mener at geografi og historie skal være topp prioritert hos Bruno. Senere i kapitelet begynner Bruno å stille seg selv spørsmål om hvem som bestemte over de som gikk med stripete pyjamas, og hvem som kunne bære uniform. Dette viser fram Brunos naive måte å tenke på fordi han tror at alle er like mye verdt, men han skjønner likevel at de som går med uniform bestemmer over de som går med stripete pyjamas. Senere bestemmer Bruno seg for å dra på en oppdagelsesferd. Bruno har fått beskjed av både Moren og faren hans at han ikke skal gå på oppdagelsesferd i Alt-trist, spesielt ikke i nærheten av gjerdet. Han reiser mot gjerdet uansett og glemmer hva foreldrene hans hadde bedt han om. 

Kapittel 10 - Prikken som ble til en flekk som ble til en klatt som ble til en gutt

Bruno forsetter oppdagelsesferden sin og går langt mot gjerdet. Langt borte begynner han å se en prikk som ble til en flekk, og så til en klatt, og når Bruno kom seg nærmere prikken var det en gutt med stripete pyjamas på den andre siden av gjerdet. Rundt armen bar gutten et bånd med sekstakket stjerne. Denne gutten hadde triste øyne, som er et inntrykk på at han har gått gjennom mye. Stjernet viser at han er markert som en jøde. Bruno og gutten begynner å snakke og vi får vite at han heter Shmuel, og er polsk. Bruno og Shmuel blir kjent med hverandre, og til slutt spurte Bruno Shmuel hva han og de andre gjorde bak gjerdet. 

Kapittel 11 - Røveren 

Kapitlet er et tilbakeblikk tilbake til Berlin. Det starter med at faren kommer hjem og har vært svært opprømt og forteller familien at de skal avlyse alle planene de har fordi røveren ønsker å snakke med ham. Bruno og Gretel får strenge regler om hvordan de skal oppføre seg når Røveren kommer. Røveren kommer med dama si Eva som Bruno synstest var den vakreste dama han hadde sett. Bruno ser at moren og faren er redde av Røveren og ser at han er en ekkel fyr. Eva virker snill og det ser ut som hun er også redd av Røveren. Senere den Kvelden overhørte Bruno samtale mellom mor og far. 

Bruno kunne bare høre brokker av det de sa: ".....ikke noe valg, i hvert fall ikke hvis vi fortsatt......" sa faren. Dette kan fortelle oss litt om faren. At han er kanskje ikke bare en gal nazist, men kanskje ble tvunget til å få den nye stillingen eller at han har en annen motiv. Vi kan også tenke på hva Bruno sa til faren at han skulle gå si unnskyld til Røveren så de kunne dra tilbake til Berlin, fordi Bruno kunne ikke tenke seg at et menneske kan bli sendt til et så forferdelig sted uten å ha gjort noe galt. Dette kan kanskje indikere på at familien til Bruno har gjort noe galt og det er derfor de ble sendt til Polen. 

Det var ganske interessant å se hvordan Boyne beskrevet Hitler og hans personlighet. Jeg vil si at han skildret Hitlers på en bra måte fordi Hitler gjennom historiebøker ble personifisert som en arrogant leder som tror han er bedre enn alle andre og ble ansett for å være en liten gutt som sitter fast i kroppen til en voksen. 

Kapittel 12 - Shmuel tenker ut et svar på Brunos spørsmål 

Dette Kapitlet var  kort og handle om hvordan Bruno og Shmuel hadde det før de kom til Alt trist. I dette kapitlet var det mange kontraster. Shumel forklarer til Bruno at han måtte ta på armbånd med stjerne når han går ut av huset og hvordan han og familien hans ble sendt til Alt trist. 

Noen av kontrastene er da Shumel sier at han må gå med armbåndet sitt som viser at han er jøde og Bruno sier at faren hans har en nazi armbånd. Dette viser at Bruno er veldig naiv og vet ikke hva symbolene betyr. Da Shmuel sier at han ikke vil ha armbåndet sier Bruno at han ønsker seg et armbånd som hans, vi ser her at uvitenheten til Bruno forsetter. Når Bruno og Shumel sammenligner hvordan de kom til Alt trist tror Bruno at han har det like dårlig som Shmuel, som får leser til å forstå at Bruno er et håpløst tilfelle og skjønner ikke hvor dårlig Shmuel har det. 

-Hovedkonflikter kapittel 11 og 12 :

- Vi finner ut at Røveren virkelig er Adolf Hitler.

- Hitler kommer til middag

- Han kommer med en dame som antas å være hans kone, Eva Braun

- Hitler ser ut til å være veldig frekk

- Hitler sier til far at han har store planer for han

- Dagen etter ser Shmuel og Bruno hverandre, og Shmuel viser Bruno David stjerne på armen.

Kapittel 13 - Vinflasken

En etter middag drev Bruno og fylte lommene med brød og han blir sett av Maria, men ender opp å snakke med hun om Pavel. Det er tydelige frem at Bruno bryr seg mye om Pavel. På møte stedet ved gjerdet snakker Shmuel og Bruno om hva de ville bli når de ble store. Bruno sa at han ville bli en soldat, men ikke som Kotler og ikke en soldat som "hvisker med moren din". Dette kan være et frempek på et utroskap mellom moren og Kotler. 

Senere i kapitelet har familien middag med løytnant Kotler og Pavel er servitør. Ved middagsbordet kaller moren Kotler for Kurt som er fornavnet hans. Dette bekrefter at moren kjenner Kotler bedre enn vi har trodd. 

Denne kvelden var Pavel blekere enn og var sløvere enn vanlig. Pavel ender opp med å søle vin på fanget til Kotler med et uhell. Ingen av dem klarte og se på hva som skjedde med Pavel og Bruno begynte å gråte. Det står ikke hva som skjedde med Pavel, men han er enten dø eller har blitt banka. 

Kapittel 14- Bruno forteller en helt troverdig løgn

En dag begynte det å regne og det betydde at Bruno måtte være hjemme og kunne ikke gå ut å snakke med Shmuel. Den ettermiddagen ble Bruno sittende på rommet sitt og lese. Gretel kommer in på rommet hans fordi hun kjeder seg. Bruno snakket fort og fortalte om Shmuel til Gretel. Bruno endte opp med å si at Shmuel er en innbilt venn og når han fortalte om innbilte Shmuel begynte Bruno å forstå at Shmuel hadde det ikke så bra som han trodde. Til slutt klarer Bruno å overbevise Gretel at han snakka bare om en innbilt venn. Etter at Gretel drar til rommet sitt hørte Bruno at hun drev å snakka med dokkene hennes, som gir et inntrykk på at hun er forsett et barn inni. 

Bruno som er sittende hjemme i regnværet er en kontrast til Shmuel som må sitte ute i regnværet. Regnværet kan også bli brukt som en symbol på tristhet. 

  

  Kapittel 15- Noe han ikke skulle ha gjort

Det regnet i flere uker regnet, og Bruno og Shmuel fikk ikke se hverandre i løpet av denne tiden. Når de traff hverandre, la Bruno merke til at Shmuel begynte å bli tynnere og ble stadig gråere i ansiktet. Dette sier hvor lite mat Shmuel egentlig får. 

 Bursdagen til Brunos far nærmet seg og moren hans skulle holde en fest for alle offiserene og Kotler hjalp henne. Bruno begynte å liste ting han hata om Kotler, en av grunnene Bruno misliker Kotler er fordi han gikk rundt i huset som om han var sjef. Vi får også vite fra Bruno at han drepte en hund bare fordi den bjeffet, dette får leseren til å lure på hva han gjør med jødene i konsentrasjonsleiren/bak gjerdet.

Bruno går til stua for å lese en bok, men han blir stoppet av Kotler. Kotler tar Boka fra Bruno og begynner å lese den, Kotler ser en engelsk navn i boka og får en rar reaksjon. Du kan enkelt bekrefte fra grynet at Kotler ikke liker å høre navnet på engelske folk. Antagelig har han de samme synspunktene som Hitler og føler at tyskere er det perfekte løpet, og alle andre er dårligere og må utryddes. 

Moren kommer in og sier "Å kurt, vennen min, du er fremdeles her, jeg har litt tid nå hvis-å. Hva gjør du her Bruno! Gå inn i kjøkkenet.". Her har  Boyne bekreftet 100% at det er noe mer mellom disse to. 

Når Bruno går i kjøkkenet ser han Shmuel in der. Bruno spør hva han gjør i huset sitt og Shmuel forklarer at Løytant kotler tok han med seg og det var jobb for han her. Bruno gir Shmuel mat, men Kotler ser at Shmuel har spist og begynner å skrike på Shmuel, Shumel sier at Bruno er vennen hans og det var han som ga han maten. Bruno var alt for redd av Kotler og sa at han hadde aldri sett Shmuel før. Hvis vi ser på tittelen på kapitlet kan vi se hvordan de er hengt sammen med den dialogen mellom Bruno og Kotler og hvordan Bruno måtte lyve fordi han var alt for redd. 

Hver ettermiddag som fulgte gikk Bruno tilbake til stedet ved gjerdet for å se Shmuel, men han var ikke der. Etter en uke var Shmuel endelig der. Bruno gråt nesten av lettelse og anger. Shmuel hadde fått mange blåmerker mest sannsynlig av Kotler og Bruno spør om det var "sykkelen". Vi ser at Bruno fortsatt ikke forstår hva som skjer på andre siden av gjerdet.

Bruno spør om det gjør vondt og Shmuel svarer med at han "jeg merker det ikke lenger.". Det kan være et frampek at Shmuel kommer til å dø snart. Bruno er lei seg av hva han gjorde spør Shmuel om han tilgir han. De to guttene tok hverandre i hånden og smilte til hverandre og det var første gang de rørte på hverandre. 

Kapittel 16- Hårklippern 

Bestemoren til Bruno dør og familien drar tilbake til Berlin for begravelsen. Faren var trist, for  han kranglet med bestemor, og de hadde ikke skværet opp før hun døde. Familien drar tilbake til Alt trist og Bruno var likevel glad da de kom tilbake til Alt trist så han kunne snakke med vennen sin Shmuel. 

Vi får vite at løytnant Kotler har blit sendt bort fra Alt Trist. ingen grunn ble gitt, men Bruno hører at mor og far kranglet på dagen Kotler ble sendt bort. Grunnen for at de kranglet er enten at han fant ut om utroskapen eller faren sendte Kotler vekk fordi han likte ikke hva Kotler sa ved middagsbordet i kapittel 13. Kotler sa at faren hans var en lærer og reiste til Sveits. Faren ble irritert fordi tyskere burde ikke dra til andre land når tyskland trenger dem. Disse to konklusjonene kan leseren komme opp med hvorfor Kotler ble sendt bort. 

Bruno begynte å tenke på de to sidene av gjerdet og ville vite mer om det. Han bestemte seg for å snakke med Gretel. Når Bruno går in på rommet til Gretel ser han at hun har gått gjennom en fase. Hun hadde hengt opp kart av Europa i stedet for dukkene sine, og hver dag la hun små nåler i dem og flyttet nålene rundt etter å ha lest avisen. Vi ser at Gretel blir mer bevisst på det større bildet, og hva som egentlig skjer. Det hun gjør med kartet over Europa tror jeg at hun har oppdaget Hitlers plan å kontrollere hele verden, og nå sporer hun hans bevegelser og erobrering av Tyskland. Hun har mistet uskyldigheten da hun begynte å oppdage hvor grusom verden faktisk var. Bruno spør Gretel hvorfor gjerdet er der og Gretel forklarer at de er jøder og skal ikke blandes med "oss". Gretel ser noe i håret til Bruno og begynner å skrike. Moren finner ut at Gretel og Bruno har fått hodelus. Faren bestemmer seg å barbere bort alt håret til Bruno. Brunos skallede hode kan gjør at han kan se ut akkurat som jødene i konsentrasjonsleiren. Dette kan få leseren å tro at Bruno snart vil gå over til den andre siden av gjerdet.

Kapittel 17- Mor får viljen sin

Mor og far kranglet over at hun ville hele familien skulle reise hjem til Berlin. Mor er avsky av fars plikter i konsentrasjonsleiren. I de siste kapitlene begynner vi å se at moren sin psykisk helse har begynt å bli dårligere. 

Far bestemmer seg for å sette seg ned med barna og spør dem direkte om de ville reise til Berlin eller bli at i Polen. Bruno sier at han liker seg i Alt trist, men inne seg er eneste grunnen han vill foresatte å bo der er fordi han vil være venner med Shmuel lengere. Gretel sa at hun ville tilbake til Berlin. Når Boyne skrev at familien skulle dra tilbake til Berlin "i løpet av uka" det får meg å tro at noe kommer til å skje med Bruno og Shmuel før familien reiser til Berlin. Far bestemmer seg, og Gretel, Bruno og mor vil alle dra tilbake til Berlin. I mellomtiden vil far bli i Alt trist og fullføre jobben som Røveren har gitt ham. 

I dette kapittelet ser vi at faren bryr seg om hva andre mennesker tenker om han: “’ Hva kommer folk til å tro, ’spurte far ...”. Han er for bevisst på hva andre mennesker synes i stedet for å bekymre seg for hva som er best for han og hans familie, men likevel ser vi at han bryr seg om familien sin og spør om meningen deres. 

Kapittelet var ganske korte og det ser ut som at Bruno og Shmuel snart skal på et eventyr. Det er ikke mye å si om disse to kapitlene, men jeg er spent på hvordan deres eventyr vil bli. Jeg frykter også at dette eventyret kan gi dem store problemer og kan forsinke Brunos avgang til Berlin.

Kapittel 18 - Å planlegge et siste eventyr 

Shmuel møter ikke opp på vanlig møteplass på noen dager, og Bruno er bekymret for at han må dra fra Alt trist uten å si farvel. Etter noen dager er Shmuel der og forteller Bruno at faren hans er borte og han har let etter han over alt. Bruno tilbyr å spørre far om situasjonen, men Shmuel sier at dette ikke ville være en god idé fordi soldatene hater dem bak gjerdet. Faren til Shmuel har enten rømt fra konsentrasjonsleiren eller har blitt drept. 

Bruno forteller Shmuel om at han skal dra til Berlin og skal aldri tilbake. Shmuel blir trist fordi han kommer til miste vennen sin. De to guttene bestemmer seg for at Bruno vil gå under gjerdet for et siste eventyr, og Shmuel vil gi ham stripete klær, slik at han kan besøke konsentrasjonsleir. De tror at det er en bra måte å si farvel på og samtidig kunne Bruno hjelpe Shmuel å finne faren sin. 

En kontrast i dette som jeg så er hans holdning i begynnelsen, Bruno bestemte seg at uansett hva som skjedde, ville han godta avgjørelsen uten klage. Først var han ikke en "fan" med endring og alt som skjedde rundt ham. Men nå ser det ut til at han ikke bryr seg om hva som skjer videre.

Kapittel 19 - Hva som skjedde neste dag

Neste dag regner det kraftig, i dette kapittelet blir regn og torden beskrevet mye og jeg tror at forfatter prøver å få leseren å tro at noe dårlig kommer til å skje. Det slutter å reine senere på dagen, og Bruno går til gjerdet for å møte Shmuel. Bruno går under gjerdet mens Shmuel løfter det opp for han. Shmuel gir ham stripete klær. Bruno og Shmuel går deretter på jakt etter Shmuels far og finner seg i en "marsjerende gruppe". De marsjerer helt inn i et tett mørket rom med de andre stripete pyjamas folka. Bruno og Shmuel holder hverandres hånd så tett som mulig, og Bruno kaller Shmuel for sin beste venn. 

Kapitlet slutter der å og leseren får et ide om hva som skjedde med de to guttene at de er mest sannsynlig døde.

Kapittel 20 - Det siste kapittelet 

Kapittelet begynner med at fortelleren forteller oss om at ingenting mer ble hørt fra Bruno igjen. Leseren kan enkelt finne ut at Bruno er død, og kapitlet fortsetter om hvordan hvert familiemedlem sørger. Mor håper forsett for Brunos retur, Gretel gråter og til slutt så det ut som hun brydde seg mye om broren. Far letter etter Bruno i håp om at han finner han. Faren går til gjerdet hvor Bruno gikk under og ser en åpning hvor en liten gutt kunne krype under. Da han så det kjente han at beina sluttet å virke. Jeg følte at Boyne prøver å få leseren å føle synd på faren, men jeg tror ingen som leste boka gjorde særlig det.  

Fortelleren avslutter med å si at denne typen hendelse skal aldri skje igjen.

Karakter analyse

Bruno

  Bruno er en ni er gammel gutt fra Tyskland. Han beskrives som en naiv og barnlig gutt som behandler alle sammen på samme måte og han vet ikke hva som skjer i Tyskland. Bruno er glad i oppdagelsesferd og litteratur bøker og vill gå på oppdagelsesferd rundt verden når han blir stor. 

Far

Faren fikk en stiling av Røveren som en nazi kommandant og måte reise med familien til Polen. Bruno beskriver faren hans som en skummel mann som sitter i kontoret sitt hele dagen. Leseren får inntrykk på at faren bryr seg mer om hva folk mener om han enn om familien sin. Faren går i stykker etter det som skjedde med Bruno i siste kapittelet. Det er litt rart å si det, men du kan si at faren fortjente det som skjedde med Bruno, fordi han har sikkert drept mange barn og familier.  

Mor

I starten av boka virket moren som en snill person og mental helsen hennes var forsett bra. Gjennom boka ser vi at hun har et utroskap med Løytant Kotler i Alt trist. Etter vært kapittel ser vi at moren begynner å bli mer gal og mental helsen hennes begynner å bli verre. Etter hva som skjedde med Bruno tror jeg at moren har mistet sinnet, fordi hun tror at han lever forsett og venter på han stadig,

Gretel

Gretel er Brunos 13 år gamle storesøster. I starten ser vi at Bruno er redd henne fordi hun har dokker overalt i rommet hennes. Hun prøver å oppføre seg som en voksen, men vi ser at hun er et barn inne som liker å leke med dokker. Ettervært går hun gjennom et fase. Hun begynner å forstå det som skjer verden og Tyskland og hun byttet dokkene med kart av Europa. Gretel mister etter vært uskyldigheten hennes og begynner å hate jøder som nazister. 

Miljø 

Boka starter med et stort hus i Berlin. Familien flytter til Auschwitz i Polen. Nye huset var stort, men Bruno syntens det var lite fordi huset i Berlin var 5 etasjer og ikke bare 3. I nærheten av huset var det et høyt gjerde. Stedet blir beskrevet på et trist og mørkt måte som får leseren å føle at noe dårlig kommer til å skje.

Tema 

Det er vanskelig å si hva hovedtema var, men her er det noe av det jeg fant. 

Naivitet 

Bruno blir introdusert som et naivt barn fra en velstående familie som ikke forstår politikken rundt ham. Presentasjonen av Bruno som et vanlig barn innebærer at andre tyske barn er som Bruno, og vet ikke hva som skjer i Tyskland. Jeg syntes at dette var et viktig tema fordi helt til slutt trodde Bruno at jødene bak gjerdet hadde det bra. 

Uvitenhet

Faren hadde lært Bruno å hilse som en nazi. Dette er håndsignalet da soldater hilste på Hitler. Det faktum at Bruno ikke er klar over hva han gjør med hendene og hva det representerer viser virkelig utstillingsvinduer. Hans manglende evne til å være klar over verden rundt seg. Denne uvitenheten er et tegn på hans uskyld, og uten å være informert om propagandaen som er i Berlin. Han vet ikke hva som egentlig skjer i landet hans og i hele boka tror Bruno at verden er bare en finn bra plass.

Diskriminering og Ulikhet 

Denne boken er Boynes synspunkter og perspektiver på diskriminering og ulikhet. Han prøver å fortelle lesern: å behandle mennesker slik du ønsker å bli behandlet og å godta andre for hvem de er uavhengig av rase, etnisitet eller tro. Videre inkluderer Boyne også alle sin alder i boka. Hovedbegrunnelsen bak dette er å vise at mennesker er uskyldige, og de blir ikke født med hat i, men det er menneskene rundt dem som påvirker deres oppfatning. For eksempel da Gretel ble eldre , begynte hun å hate jøder. I verden våres er det mye hat og diskriminering og denne hat-en blir videre sendt til neste generasjoner, det er jeg tror Boyne prøver å få frem i boka hans og han prøver også å få frem hvordan folk blir diskriminert mot i verden vårs. 

Gjennom romanen skriver Boyne om gjerdet. Gjerdet ser ut til å betegne diskriminering for rase, religion og andre menneskelige egenskaper. Bruno som krysser gjerdet symboliserer håpet i verden, håpet om at alle skal bli behandlet på samme måte og alle er like. Måten Bruno og Shmuel behandler hverandre viser det seg for leseren at mennesker kan eksistere sammen med hverandre, uavhengig av rase, kultur og religion. Gjerdet var en vegg mellom de to forskjellige verdenene som de to guttene hørte til. Det var krysspunktet fra et liv med privilegium til et liv med tristhet og tortur. Det var litt rart at en gjenstand som et gjerde kunne skille to helt forskjellige liv. Bruno visste ikke hvilke folk som Shmuel tilhørte, og Shmuel visste ikke hvem Brunos far var. Begge guttene levde i to separate verdener. Gjerdet symboliserte flere ting, men den viktigste betydningen av gjerdet var diskriminering og ulikhet mellom mennesker. 

Avslutning 

 Jeg syntes avslutningen av boka var trist, men jeg likte likevel avslutningen. Boka var bra. Den var en av de svært sjeldne romanene som virkelig skildret livet til jødene under andre verdenskrig og de rike og alle mektige tyskere. Det viser leseren hvordan tyskere levde mens jødene ble drept, og boka beskrev den innvirkningen av krig og propaganda på samfunnet som helhet. 

Jeg vil anbefale boka og synes den må leses, men jeg vil foreslå Boyne å forlenge avslutningen med et par kapitler for å vite mer om Brunos død og vite mer om hva som skjer med resten av familien.